Per Otto skulle holdt dette innlegget i høst, men ble forhindret av sykdom – nærmere bestemt et slag. Det kom han tilbake til i sitt innlegg, etter å ha fortalt litt om hvordan han ble aktiv i Gol Røde Kors (GRK).

Per Otto fortalte om hvordan han ved en «tilfeldighet» ble aktiv i GRK – Via sønnen hadde Per Otto vært med i Barnas Røde Kors. Da GRK trengte en styreleder sa han seg villig, uten helt å skjønne hva dette innebar. Han har etter hvert blitt bitt av basillen, eller fått «rødekors-viruset» som han forklarte det. Han setter pris på samholdet og anledningen for å «gi noe tilbake», så vel som muligheten for å utvikle seg gjennom interne kurs og opplæring, både som leder og som aktiv hjelpekorsarbeider. Per Otto er også en aktiv pådriver for å øke kompetanse og kapasitet knyttet til vann-redning, og i denne forbindelse har han også jobbet med opplæring av mennesker i Moldova hvor det er mange drukningsulykker.

Han forklarte bredden i GRK sitt tilbud, og skrøt av alt det de forskjellige gruppene får til. I tillegg til hjelpekorsgruppa som har stor aktivitet, i nært samarbeid med Hemsedal, så sørger Pante-gruppa for store inntekter (kr. 650.000/år netto) basert på stor innsats og mange timers arbeid. 

Besøksvennene er viktige, men de trenger flere mannfolk og yngre besøksvenner. Per Otto ønsker også å aktivisere yngre mennesker som faller «utenfor» skole og andre sosiale nettverk.

Per Otto fortalte også om opplevelsen med å få slag. Han beskrev seg selv som innehaver av «gullrekka» - det vil si: alt for mye stillesittende arbeid som lastebilsjåfør med eget firma, «gladfeit» (hans ord), «røykt med begge henda i mange år», sukkersyke etter mange år på Statoil-diett og arvelige anlegg. Han fikk raskt hjelp, og traff på en lege som ikke lot ham slippe ut av Ringerike

sykehus før ekstra prøver ble tatt, og påfølgende operasjon – dette reddet nok livet hans!

Siden slaget har han vært aktiv med trening gjennom Frisklivsentalen på Gol og har lagt om arbeidshverdagen og fått nye prioriteringer.

Det var et personlig og meget godt innlegg – både for å vise hvor viktig frivillig arbeid er, og også synliggjøre hvor sårbare vi er.

Vi takker Per Otto og ønsker ham alt vel i arbeidet med Gol Røde Kors og at han får beholde helsen i lang tid fremover.

Referent: Marit Elvsås