Nyhetsdetaljer | Gol Rotary Klubb

Møtereferat 28. november 2016

Presidenten åpnet møtet. På programmet stod det at Birger skulle prate om Rotary. Dette mest med tanke på de nye medlemmene i klubben. I kveld var Patience Lister invitert, med tanke på eventuelt medlemskap.

Birger er imidlertid ute på reise, så det planlagte programmet måtte gå ut. Tre spreke damer, Britt Helene, Marit og Patience Lister sa seg villig til å komme med innlegg om forskjellige tema. Marit var først ut, og tok for seg systemet ved et amerikansk valg.

538 menn og kvinner avgjør hvem som blir den neste presidenten i USA. Formelt sett, stemmer ikke velgerne på den kandidaten de ønsker skal bli den neste presidenten. De stemmer på valgmenn, som i sin tur peker ut den neste presidenten.

Valgkollegiet består av 538 valgmenn fordelt på 50 stater, pluss Washington DC. Hvor mange valgmenn hver delstat har, avhenger av folketallet i staten. California, med flest innbyggere, har 55 valgmenn.Wyoming og Alaska har tre.

Når en kandiat vinner i en delstat, tar han eller hun alle valgmenn i delstaten. "The winner takes it all". Når en kandidat har fått 270 valgmenn, vinner vedkommende valget. I mer enn 40 av statene er det relativt sikkert hvem av kandidatene som vinner. Det viktigste

slaget står i de såkalte vippestatene. Her er det åpent om det blir republikansk eller demokratisk seier. Det står flere velgere bak en valgmannsstemme i California enn i Alaska. Dette for at tynt befolkede distrikter skal ha en viss politisk innflytelse.

Systemet fører til at det ikke nødvendigvis er den kandidaten med flest stemmer som vinner valget. Dette skjedde i år, da Hillary Clinton fikk 2,7millioner flere stemmer enn Trump. Det samme skjedde i år 2000 mellom Gore og Bush.

Det er imidlertid nokså uvanlig at kandidaten med flest stemmer kommer dårligst ut i valgmannskollegiet.

Patience Lister var nestemann ut. Hun kommer fra England, men har bodd i Norge de siste 20 år. Hun er interessert i politikk, og følger godt med på valgene i USA og Storbritannia.Hun fortalte litt om den britiske valgordningen, og litt om Brexit. Det Britiske Parlamentet består av Overhuset og Underhuset. I Overhuset sitter lorder, som enten er utnevnt, eller har arvet plassen. Ingen er folkevalgt. Underhuset består av 650 representanter. Landet er delt inn i valgkretser, og det velges kun en representant fra hver valgkrets. "The winner takes it all". Tradisjonelt stod valget mellom Labour og Torypartiet (konservative). Fremvekst av flere mindre partier, har ført til at de store partiene må søke støtte hos noen av de mindre partiene for å kunne danne en styringsdyktig regjering. Det er dronningen som står for de lange linjer i politikken. Hun har sittet på tronen siden 1952. Lister kom så litt inn på Brexit. Argumentene for å forlate EU var mange. I stedet for å sende pengene til Brussel, kan de benyttes i eget land. Frigjøre seg fra påbud fra EU og "bli herre i eget hus" På den annen side blir tilgangen til et stort marked sterkt redusert. Storbritannia har liten erfaring med folkeavstemminger, og noe gikk galt!

Det var splittelse i Torypartiet, og mange som vanligvis ikke stemmer, stemte nå. Resultatet var overraskende. Scotland ønsker ikke å forlate unionen.

NESTE TEMA: Sist uke ble det for første gang påvist antibiotikaresistente bakterier hos melkekyr i Norge. MRSA-smitten er påvist

i Søndre Buskerud hos ei ku med jurbetennelse. Veterinærinstituttet har analysert prøvene, og bekreftet funn av smitte hos to kyr i besetningen. Det er tidligere påvist hos gris her i landet, men ikke hos storfe. Bakterien sprer seg gjennom direkte kontakt. Smitte fra folk til dyr er den største risikofaktoren. Testing av folk er viktig. Enkelte stammer av MRSA spres lett i besetninger av produksjonsdyr, og kan smitte til personer i kontakt med dyra, og deretter videre mellom mennesker. Disse stammene omtales ofte som" livestock associated,"

LA-MRSA. Britt Helene og Lister tok opp dette aktuelle temaet. MRSA står for «Methicillin Resistant Staphylococcus Aureus» Bakterien har utviklet resistens mot alle penicilliner. Gule stafylokokker finnes normalt på huden til mennesker. Bakterien er harmløs

og ufarlig, og bidrar til å holde farligere bakterier borte. Dersom hudens barriere blir brutt, for eksempel ved sår, skader, eller ved sykdom i huden, kan disse ufarlige overflatebakteriene trenge inn og spre seg under huden, eller med blodet, til andre deler av kroppen.

Dette kan føre til blodforgiftning og alvorlige infeksjoner. De vanlige stafylokokkene var opprinnelig enkle å behandle med penicillin. Etter en tid, greide noen av bakteriene å forandre seg, slik at de ikke lot seg drepe av penicillin. Dette førte til utviklingen av

Methicillin, som er et spesial-penicillin, beregnet på resistente stafylokokker. Det samme skjedde på nytt, og det utviklet seg en bakteriestamme som var resistente mot Methicillin. Det er denne bakterien som kalles MRSA. I de fleste land i Europa, USA og Japan, utgjør infeksjoner med MRSA i dag 30 til 60% av alle Aureus-infeksjoner. I Nederland og de Nordiske landene, er forekomsten fortsatt lav, vanligvis under 1%. Det er svært viktig å holde forekomsten så lav som mulig. Det er meldeplikt til til MSIS, det norske meldesystemet for infeksjonssykdommer. Det finnes fortsatt effektive medisiner, men det er som regel nødvendig å gi antibiotika intravenøst. Behandlingen er krevende og kostbar, Oppdages MRSA-infeksjon hos en pasient i en sykehusavdeling, medfører dette isolasjon av pasienten og strenge tiltak.

Personell ved avdelingen må testes og eventuelt behandles.

Selv om det planlagte programmet gikk ut, ble dette en lærerik kveld!

Referent Ola